Facebook Instant Articles

2016: Året der Facebook og mobile tjenester dikterer forenkling

Trodde du Facebook var store, har du rett. De er gigantiske. De er størst. Men i 2016 blir de enda større. Vi kommer til å bruke mobiltelefonen mer, både til Facebook og alt annet. Mobilen dikterer allerede hvordan øvrige tjenester tilbys. Flere av tjenestene vi benytter vil være samhandling og deling. Og så har vi outsiderne podcast og beacons. Om også disse vil nå massene blir spennende å se, men fremveksten av disse tjenestene vil også være knyttet til mobilen.

Facebook

La oss begynne med Facebook. Noen er kanskje lei av å lese om Facebook, men en kommer ikke utenom denne mektige aktøren som griper inn i alle deler av livene våre. I 2016 vil Facebook bli enda mer sentral i hvordan vi relaterer oss til omverden. Vi har allerede sett at andre sosiale kanaler mister momentum fordi Facebook sluker trafikken deres. Nye tjenester bygges inn i den utvidede Facebook-sfæren, og reduserer vårt behov for å forlate deres økosystem for å dekke behov og løse oppgaver.

Facebook Notify kommer til å servere oss nyheter. Facebook Messenger utvides med tilleggstjenester og lar deg snart bestille Über via direktemeldinger. Facebook Live gir mulighet for direkte streaming av video gjennom Facebook. For å nevne noen få. I tillegg kommer de store game changerne.

– Alle nyhetsmeldinger vil automatisk bli oversatt og alle kan delta i diskusjonen etterpå. Noe de ikke kunne tidligere, fordi den gikk på norsk. Thomas Midteide, kommunikasjonsdirektør DNB

Storbanken DNB flytter 10.000 ansatte over på Facebook at Work, som nå blir bankens nye intranett. Facebook vil ikke bare være på forbrukersiden, men også innta forretningsmarkedet. Fordelen deres er et kjent grensesnitt som «alle» kjenner til, og som har vært med på å oppdra oss i vår bruk i sosiale medier. Selv om «sosial» ikke lenger er dekkende som begrep, for det er egentlig delings- og relasjonsplattformer vi bruker disse plattformene som.

Mediabransjen sliter i motgang, og leter etter alternative inntjeningsmodeller. Den som er best rigget for endring vil vinne racet. På samme måte som musikkbransjen måtte innse at deres produkt ikke var musikk preget inn på plastplater, men musikk, må mediebransjen innse at deres produkt ikke er aviser men nyheter. De som velger å ta betalt for sine nyheter må gjøre dette enklere for forbrukerne. I dag mister de lesere, ikke fordi leserne ikke er villig til å betale for godt innhold, men fordi selve betalingsløsningene er for tungvint å bruke. Det gidder vi ikke, og løper videre.

Hvor går grensen for hvor mye innhold vi bør publisere til de kanalene vi ikke kontrollerer? Hvor avhengig skal vi gjøre oss av dem for å nå ut til det norske folk?  Ingeborg Volan, avtroppende sosiale medier-sjef, NRK

Både norske og internasjonale mediehus må bestemme seg for om distribusjonskanalen er egne nettaviser eller Facebooks tjenester.  Facebook Instant Articles kan bli et paradigmeskifte for hvordan vi konsumerer artikkelbasert innhold, altså nyheter. I 2016 blir det enda vanskeligere å få god nok distribusjon uten å forholde seg til Facebook som en viktig distribusjonskanal, i en eller annen form.

Mobilen viktigst

Mobilen er vår viktigste og mest personlige eiendel. Her smelter all kommunikasjon sammen, både profesjonell og privat. Fordi den alltid er tilgjengelig for oss.

Å støtte mobil har lenge vært en hygienefaktor, altså ren infrastruktur en bare forutsetter er på plass. Mobile løsninger er nettopp løsninger. Deres styrke er å dekke behov som skal løses i fart, der tilgjengelighet trumfer krav til finesser en ellers bruker andre flater for å dykke ned i.

Facebook gjør ingenting uten at det har utgangspunkt i mobilen. Finn.no har forlatt sitt MobileFirst-prinsipp, og kjører nå MobileOnly. Google kommer med sine Accelerated Mobile Pages, for å levere nettsider raskere til mobilbrukere. Og det er utvilsomt langt raskere å overføre penger til en person i kontaktlisten på mobiltelefonen enn å logge inn i nettbanken og finne kontonumre. Faktisk så enkelt at «å vippse» allerede er etablert som verb, etter Vipps kom på markedet.  Og apropos mediehus og betalingsløsninger – når vi i stedet for betalingsmurer blir tilbudt betalingssluser blir det langt enklere for mediene å få betalt for innholdet sitt.

­

– Det var først under opptak at vi så formatets kvaliteter og begrensninger. Og det var i møtet med mennesker at høydevideo virkelig skinte. Kim Jansson, Prosjektleder, NRK Digital historiefortelling

Tidligere lo vi av de som ikke snudde mobilen 90 grader for å filme i bredformat. Instagrams innføring av kvadratiske bilder, og senere Snapchats diktering av visuell kommunikasjon som noe som fungerer best i høydeformat endret dette. Nå irriterer vi oss heller over de som fortsatt filmer i bredformat og tvinger oss til å snu mobiltelefonen for å se. NRK har allerede lansert sin første vertikale video, nettopp for å treffe mobilbrukerne.

Delingsøkonomi

Tjenester som springer ut av delingsøkonomiprinsippet tas i bruk av større deler av befolkningen. Kristin Skogen Lund kjører Über, og  Airbnb blir et reelt alternativ for hvermansen. Ikke fordi vi er spesielt opptatt av å være fremtidsrettet eller trendy, men fordi det er gode alternativer som er lette å bruke og konkurransedyktig på pris. Igjen er smarttelefonen bindeleddet som gjør dette enkelt å forholde seg til. Disruptive alternativer i eksisterende markeder, der mekanismene prinsipielt sett ikke er stort annerledes enn de som ligger å benytte gammeldagse delingsmodeller som kontorfellesskap eller carpooling. Den nye delingsøkonomien bygger på løsninger som er langt er enklere å ta i bruk enn alternativene har vært fram til nå.

Outsidere i 2016

Podcast har fått en ny vår i 2015. Fortsatt kanskje mest for de som jobber i medier og kommunikasjon, men plutselig har 10 år gammel teknologi blitt trendy, og nye podcaster spretter opp fra en rekke leverandører. Kanskje det er tidsklemma som gjør det, for lyd er det eneste mediet som lar seg konsumere mens en gjør andre ting samtidig. Fra produsentenes side er det billig og lett å lage podcaster, og også en ny måte å bygge merkevare på, som prøves ut som alternativ distribusjonskanal der tradisjonelle mediekanaler ikke fungerer som de har gjort til nå.

Om 2016 blir året da vi tar i bruk proximity-teknologien og godtar at beacons, nettvarder på norsk, prater med mobiltelefonene våre, er kanskje mer usikkert. Foreløpig har dette et storebror-ser-deg-element i hodene våre, men vi kaster gjerne gamle, innprentede mønstre over bord om vi ser det gir nytteverdi for oss. Norske Unacast var blant de første til å skjønne at logging av brukeraktivitet i den fysiske verden har stor verdi. Når mobiltelefonen «vet» at vi står foran et van Gogh-bilde på museet, og gir oss informasjon om bildet vi ser på, eller serverer nyttig informasjon om min flight i det jeg går inn på flyplassen, handler det om mye mer enn å få reklame og gode tilbud via mobilen.

Enklere for oss

Det vi ser skje er digitalisering av vante tjenester, der veksten akselerer i hastighet. Digitalisering høres ut som noe forbeholdt teknikere og IT-folk, mens det egentlig handler om å skape enklere tjenester for hver og en av oss. Ved å bruke teknologi til å flytte rutiner og funksjoner over til nettbaserte tjenester forenkles prosesser, og vi får ting raskere og bedre. Tjenester gjøres enklere for brukerne. I så måte disrupteres våre handlingsmønstre, som er det 2016 vil handle om: Hvordan en kan gjøre alt enklere for oss forbrukere!

Foto: Alternativa Geek

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.