Understanding man-machine interaction

Nå automatiserer robotene livet ditt!

Roboter trenger ikke søvn. Roboter blir ikke uoppmerksomme av repetive oppgaver med lite variasjon. Menneskenes sanser sløves, vi blir trøtte og ukonsentrerte, og vi gjør irrasjonelle valg under press. At det ikke ble flere ulykker med uforutsigbare mennesker bak rattet var et under, vil vi kanskje tenke når biler blir selvgående, og forsikringsselskapene ikke dekker ulykker der mennesker har vært involvert.

Vi er nå for full fart inn i den fjerde industrielle revolusjon. Mens den første industrielle revolusjon involverte vann og damp for å drive maskiner, som ble drevet av strøm i den andre, for så å involvere elektroniske løsninger i den tredje, vil den fjerde industrielle revolusjon dreie rundt roboter og automatisering. Helt nye forretningsmodeller vil vokse frem. Vi har alle hørt om the internet of things, der flere og flere duppeditter kommuniserer over nett. Altså at klokken på armen kommuniserer med mobiltelefonen som i tur kommuniserer med kjøleskapet og husalarmen.

The internet of everything
Hva om ikke bare noen utvalgte dingser er på nett, men absolutt alle dingser, som i the internet of everything? Der alle disse enhetene utveksler informasjon og er selvlærende. Hva om vi så overfører det til industriell produksjon, og får maskiner som ikke bare produserer produktet, men også kommuniserer med produktet det selv har produsert. Hva om maskinen bruker datautvekslingen til å forbedre sin egen produksjon? Vil vi se fabrikksamlebånd som automatisk forbedrer og videreutvikler produktet det er satt opp til å produsere?

Snart er det like billig å sette opp komplekse produksjonslinjer her hjemme i Norge som i lavkostland. Automatisering og robotteknologi erstatter mennesker, og investeringer erstatter lønnsutgifter. I møbelbygda Sykkylven har den tradisjonsrike møbelprodusenten Ekornes’ innføring av roboter hindret norske arbeidsplasser fra å bli flyttet til lavkostland. I Fredrikstad planlegger Prediktor å sette opp sin produksjonslinje her hjemme fordi roboter jobber like godt i Norge som i Asia. Og enda mer fleksibelt når robotene er plassert tett på ekspertisen, som forenkler justeringer og forbedringer underveis i produksjonen.

Fremmedgjøring
Roboter fjerner arbeidsplassene godt utdannede mennesker kunne hatt, er naturlige innvendinger. Eller er det heller så at teknologien i stedet løfter mennesker høyere opp i verdikjeden? For det er strengt tatt det vi har bedrevet helt siden vi fant opp hjulet – innovert for å gjøre våre liv enklere. For å oppnå resultater som enten var uforholdsmessig tungvinte, eller i andre tilfeller, helt umulig å oppnå uten nyvinningene som ble gjort underveis.

Automatisering og bruk av roboter bringer med seg elementer av fremmedgjøring, som kan være skremmende. Kan vi stole på roboter og automatiserte datasystemer? Frykt for det vi ikke selv forstår eller behersker er helt naturlig, og ligger latent i de fleste av oss. Men ingen tror vel at flyene vi setter oss i utelukkende blir manøvrert av piloten uten hjelp av sensorer og systemer? Eller at vi som sjåfører i egne biler ikke får god hjelp av ABS-bremsene som hindrer hjulene å låse seg?

En robot vil selvsagt aldri ha de kognitive egenskapene vi mennesker innehar. Men for å sammenligne store data, regne og finne mønstre er maskiner oss overlegne. Mellom 2010 og 2012 produserte vi mer elektronisk informasjon enn menneskeheten hadde produsert fram til det tidspunkt siden tidenes morgen. Og siden har vi doblet datamengden annethvert år. Vår utfordring er å se rekkevidden av muligheter som ligger i å knytte maskiner og data sammen, og abstrahere hvordan vi best skal utnytte disse mulighetene. Hvor ville for eksempel Facebook eller Google vært uten sine big data?

Forstå menneske-maskin interaksjon
Hvilket selskap som blir det neste store til å snu opp ned på våre paradigmer og vante handlingsmønstre er umulig å forutse. Jeg vil tro at å identifisere handlingsmønstre og omsette disse til interaksjon mellom menneske og maskin vil være helt sentrale. Å forstå menneske eller maskin er krevende. Å forstå begge i samspill krever innsikt få er forunt.

Jeg venter i spenning på den neste forretningsmodellen som får oss til å forstå mer om oss selv, og samtidig skaper et behov i globale markeder som kan omsettes til inntjening. Inntil denne dukker opp kjører jeg egen bil så lenge jeg kan. For før en vet ordet av det er det forbundet med fare å kjøre bil som ikke er styrt av datamaskiner, automatisert av roboter.

 

Foto: KamiPhuc

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *