Mitt beste ferieminne

Mitt beste ferieminne er bare et døgn gammelt. Det kunne like gjerne vært fra det sene 70-tall. Alle sentrale ingredienser slik vi husker de er med: lunkne pølser i regn, våte teltduker og myriader av mygg. Og ingen internettdekning, selvfølgelig. Selv om jeg lå der i teltet og fektet med telefonen for å finne en bitteliten lomme med 4G.

Det siste var vi riktignok uvitende om på 70-tallet, det med internett. Da var postkortet den ledende teknologien for å formidle ferieminner.

Som barn av min tid handler ferieminner mye om å bli stuet inn i en bil, på solvarme skai-seter, med telt på taket og landeveien som noe eksotisk. Jeg får fortsatt god-følelse av campingplasser, slike som de mer velsituerte blir uvel av å tenke på. For meg symboliserer de spennende ekspedisjoner bort fra det hjemmevante, bort fra de vanlige rutiner. Og de beste hadde også spillehaller hvor en kunne spille bort feriebudsjettet fra farmor på arkademaskinene en ikke fant hjemme.

Mygg og flatt batteri

For å gi en twist på det ble det ikke lang tur i bil denne gang, knapt nok en halvtime. Desto lenger ble turen i kano. En ekspedisjon i seg selv, spesielt når en starter litt for sent på kvelden, ikke helt hadde beregnet hvor tung det beistet var å padle med to barn og ditto bagasje, spesielt ikke i motvind. Og i hvert fall ikke hadde kalkulert å dra ekvipasjen opp gjenstridige stryk. Men der premien ventet som Soria Moria bak noen rolige, klukkende kulper. Der fant byfolket sin hemmelige leir i skogen. Det og myggen. Den jævla myggen. Men det hjalp å få opp teltet. Før regnet kom.

Alt dette tenkte jeg på der jeg lå i teltet, og forgjeves strakk armen så høyt jeg kunne i et fåfengt forsøk og stupid tro på at jeg ville finne et magisk 4G-felt bare jeg rakk høyt nok opp. Helt til jeg motvillig innså at det eneste jeg ville få ut av kampen mot et sviktende EDGE-signal ville være flatt batteri.

Det paradoksale i scenen var ikke at jeg lå og fektet i mørket med en lysende telefon, men hvor naiv jeg var i troen på at i skogen slapper en av fjernt fra jobb og daglige sysler. Å bo i et av verdens mest teknologikåte land med flere smarttelefoner enn innbyggere, som alle er kontinuerlig logget på og tilgjengelig, gjør noe med ens innarbeidede mønstre og tankesett.

Link til det vante

Å få mannen ut av byen var lett match, men det var bare å innse det krevde mer enn en natt i skauen for å få byen ut av mannen, og det eneste som var verre enn manglende internettdekning var flatt batteri. Og jeg er ikke sikker på hva som egentlig var verst – å ikke kunne ringe etter hjelp om noe skulle skje (for hva kunne egentlig skje?), eller det å ikke være tilgjengelig.

Erkjennelsen om at internett bare kunne gis opp her i Soria Moria ga imidlertid en ro i seg selv. Da var det bare å ligge stille og hører stryket like ved, og pusten til barna som sov rolig i teltet. Tenke at det egentlig var ganske fint ikke å få sitt daglige Twitter-kick, at vi kanskje skulle blitt her litt lenger. Til all batteritid hadde løpt ut og telefonen bare var dødvekt, i stedet for en link til det vante.

Reddende engel

Om du tror jeg nå skal predikere mindfulness og offline-liv, hvor mye tid internett tar fra oss, hva det gjør med vår evne til å konsentrere oss, så skal jeg ikke det. Jeg var nemlig rask til både å sjekke epost og hva som hadde skjedd i verden det døgnet vi var utenfor. Jeg er også avhengig av internett for å kunne formidle dette jeg nå skriver.

Allikevel, jeg kunne ikke fri meg fra å tenke på hvilken opplevelse det må være for barna å dra på en slik ekspedisjon. At det minner meg om min barndoms ekspedisjoner. Og at de ligger spikret i pannebrasken, helt uten internetts hjelp til å legge de der.

Så får det heller være at en vestlending som er vant til at skogen er identisk med fjellet, der det renner friskt fjellvann overalt, kan bomme med tilgang på ferskvann. Og som på mirakuløst vis blir reddet av en engel midt i skauen som velvillig donerte bort en stor dunk med klart vann. Kjære engel, vi tar med en ny dunk med vann og en gave neste gang. Lover!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.