Musik Non Stop

Bassen dirrer i mellomgulvet. Lyd er fysikk, men du tenker ikke på det der du står foran scenen, med all oppmerksomhet rettet mot pulsen som strømmer mot deg. Stemningen piskes høyere og høyere, mot toppen og klimaks som skal forløses på siste refreng. Det som alle kan og alle venter på, som hele konserten har bygget opp mot.

Alle har vært på konsert, teater eller fotballkamp. Opplevd energien som ligger i en god forestilling, der endorfiner frigjøres og får deg til å glemme alt annet. Det spiller ikke noe rolle hvor dyrt det var, hvor tungvint det var, eller filmen du ofret til fordel for dette showet. Alt som teller er her og nå.

Når gjorde du det sist?

 

En del av menigheten

Jeg tilhører den gruppen som har gått fra dedikert bruker av kulturtilbud, til mindre dedikert men desto hyppigere bruker av sofaen. Det er en naturlig prioritet når småbarn kommer til verden og redet skal bygges. Men etter hvert får også vi småbarnsforeldre tilbake kontroll over eget liv, slipper ut på prøve, og lytter etter ekkoet av gamle tider. Smaken av øl i plastglass, diskusjonen om hvilken årgang som presterte best, og fellesskapet i menigheten foran scenen eller på tribunen. Følelsen av å være med, være DER når det skjer. Den du ikke får ved å streame konsertopptaket i øreproppene på kontoret eller over grytene hjemme på kjøkkenet. Å ha vært der når det skjedde, i stedet for bare ønske en var der.

Vi er midt i broa, det ekstra partiet i låta som kun har som funksjon å dra forventningene opp enda et ekstra hakk. Finta som skal gi oss pusterom og samtidig kjæle oss litt ekstra før finalen. Det er her bandet tar sats, gjør klar den siste ladningen som skal ta oss til vers. Det er nå de med diabolske glis kan styre salen gjennom siste sving til oppløpssiden.

For en tid tilbake leste jeg om forakt for gruppementaliteten som ligger i å klappe i takt og opptre som en homogen masse. Vedkommende sammenliknet det med fascismens individutslettende tankesett, og insisterte på å slippe å forholde seg til slike populærkulturelle fenomener.

Massesuggesjon og fellesskap

Sant nok. Det er ikke til å komme forbi at det ligger et element av massesuggesjon i det når scenens dirigenter løfter publikum til et sted ingen i salen ville kommet alene. Men fellesskap, samhold og gjensidig energiutveksling er selvfølgelig hverken politisk definert eller forbeholdt negative tankesett. Tvert i mot. Det handler kun om mennesker som prissetter de samme ting, og samler seg om disse.

Skal du gjøre én ting denne sommeren er det å komme deg ut av stua. Sofaen klarer seg fint alene. Dra på den konserten, se den fotballkampen, opplev skuespillernes fra den scenen. Og om du ikke kommer deg til Brasil for å se kampen, se den med venner på puben. Rop, skrål, klapp. I det hele tatt, vær en deltaker, ikke bare en observatør!

Refrenget kommer, med modulering opp en hel tone, trikset som gjør at vi alle skriker oss hese. Vi er slitne, vi er svette, vi har egentlig ikke kondis til å holde hele låta ut, men vi gjør det allikevel. Med sprengte blodkar, frynsete stemmebånd og hvinende lunger. Og vegg til vegg-smil. Vi var der. Vi var med. Vi skapte øyeblikket. Musik Non Stop.

 

PS: Sitter du med rød penn og markerer skrivefeil i Musik nå?
Sjekk heller ut den egentlige Musik Non Stop. Kos deg!

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.