SolarCell WindPower

Nådeløs digitalisering for det bærekraftige samfunn

Selvkjørende biler, kraftproduserende boliger og sømløs overgang mellom det fysiske rom vi beveger oss i og den digitale verden bak våre skjermer, er like om hjørnet. Ikke som kald science fiction, men nødvendige bestanddeler for å bygge smarte samfunn. Bærekraftige samfunn.

Kjøretøyene som befinner seg på veiene drives av elektrisitet. Ikke alle ennå, men det er bare et spørsmål om tid. Disse veiene tar stor plass. Nedfelt i veibanen produserer solcellepaneler strøm til ladestasjoner. Slik taktekket på smarte bygninger fanger solenergi til eget forbruk. Energinøytrale hus blir energiproduserende hus, som skaper mer energi enn de selv konsumerer. Med smarte strømnett som lar deg starte vaskemaskinen når strømmen er billigst. Og lar deg selge husets overskuddsstrøm tilbake til kraftleverandøren, som så selger den videre til kraftintensiv industri. Slik bilen din også automatisk selger strøm tilbake til nettet på natten når du ikke bruker den. Så lenge du har egen bil, selvsagt. For vi tilhører kanskje siste generasjon som gjør den type dyre investeringer i egen bil.

Taxi, Über, eller førerløs?

Om vi spoler historien tilbake, dvs noen måneder, husker vi norske taxiselskaper som anklaget Über for å drive piratvirksomhet. Über på sin side var mer opptatt av å kritisere taxinæringen for å drive gammeldags. Egentlig et sidespor og en begynnende krampetrekning for manuell persontransport. For omtrent samtidig rettet Über oppmerksomheten sin mot autonome biler, altså biler uten et menneske bak rattet. Selv om Über hadde kommet inn og forstyrret en etablert bransje, så de samtidig at transport er et yrke som lever på lånt tid. Det er ikke lenger et spørsmål om vi skal tillate førerløse biler, men hvor lenge mennesker får lov til å kjøre egne biler.

Om ikke altfor lenge er alle biler, ikke bare noen få som i dag, alltid online. De kommuniserer med sensorer i veibanen, og med andre biler i trafikkbildet. De er ikke som oss mennesker, som fysisk må se en bil for å være oppmerksom på den. Med autonome kjøretøy på nett vet alle trafikale enheter hvilke andre kjøretøy som befinner seg rundt en. Hvilken fart de har, når de bremser, og hvilke retningsendringer de foretar seg. Hvor store de er, hvilken vekt de har og dertil sikkerhetssone ut fra estimert bremselengde. Med løpende kalkuleringer tilpasser de ikke bare eget kjøremønster, men velger alternative ruter basert på den kontinuerlige strømmen av data.

Data er lik informasjon, når den blir sammenstilt og en evner å trekke ut trender og sammenhenger. Data har historisk sett blitt brukt til å fortelle et bilde om fortiden, å fortelle om hva som har skjedd eller hvordan verden har sett ut. Mengden data vi til enhver tid samler inn vokser eksponentielt, og får stadig flere krysningspunkter. Vi som mennesker klarer ikke lenger å abstrahere denne kontinuerlige strømmen, og bruker datamaskiner, som er flinkere til å finne mønstre enn oss. Slik benytter vi datastrømmer til å se ikke bare fortiden, men også hva som skjer akkurat nå, i sanntid. Og til prediktiv analyse, til å forutsi framtiden.

Nådeløs digitalisering

Når alle elementer i trafikkbildet tilpasser seg hverandre vil de opptre som en kollektiv enhet. Vår huskeregel med 3-sekunders avstand til bilen foran blir meningsløs. Kjøremønstre trenger ikke lenger tilpasses våre reaksjonsmønstre, og fysisk plass som kreves for å håndtere trafikkbildet reduseres. Og for å være helt ærlig, når vi ikke kjører disse bilene selv, trenger vi strengt tatt å eie disse bilene? Transport blir en automatisert tjeneste vi benytter oss av ved behov, og ikke en kjempeinvestering som står parkert på gårdsplassen og taper verdi mens den er ubenyttet 95 % av tiden. Likeså med godstransport som kjører seg selv mellom knutepunkter, uten en sliten sjåfør som har hviletider å opprettholde. Godstransport for varer som da fortsatt må fraktes fysisk.

Digitaliseringen er nådeløs. Alt som kan digitaliseres vil digitaliseres, og det som faller utenom vil enten stige i verdi eller forsvinne ut av verdikjeden. Fysisk distribusjon av varer og gods er både tid- og energikrevende. De som har sett Snekker Andersen og Julenissen har fått med seg at ikke engang julenissen opererer med varelagre lenger. Mer og mer av varehandelen vil skje via digitale filer som du handler over nett, for så å sendes til 3D-printeren hjemme. I stedet for å dra til butikken og hente en vare, som først har blitt produsert i og fraktet fra Kina via en rekke co2-tunge mellomledd, produserer du den samme varen billigere hjemme. For når NASA kan sende ny skiftenøkkel på epost til den internasjonale romstasjonen ISS, ja da kan nok du printe ut ny vannskål til hunden etter å ha kjøpt filen digitalt.

Bærekraft fordrer teknologi

Alt handler om teknologi, data og bærekraft. Vi har gode infrastrukturelle forhold der teknologi bygges ut i et enormt tempo. Raskere og mer robuste nett kommer til, vi har mer enn nok datakraft på telefonen i lommen, og data logges kontinuerlig. Nettvarder som kommuniserer med telefonen din i det fysiske rom, 500 millioner av de i løpet av fem år ifølge beregninger, gir muligheter for interagering vi knapt nok har begynt å forestille oss. Forretningsmodeller snus på hodet, og de som forstår hvordan kundeadferd kan analyseres og ageres på vil komme ut som vinnerne.

Smarte samfunn handler om tilrettelegging og effektivisering. Å gjøre dagligdagse ting enklere, raskere og mer miljøvennlig. For det som en lett mister av syne i fascinasjonen av smart teknologi, er at dette like mye handler om det grønne skiftet. Bærekraftige samfunn er blant FNs 17 klimamål, og går via avansert teknologi. Vi har bygget vår velstand på olje og gass, som vi fortsatt pumper ut til hele verden. Vi ser også at vi ikke lenger kan basere vår fremtidige økonomi på fossile ressurser.

Norge bør bli verdens første helelektriske samfunn, sier vi i Innovasjon Norge. En dristig påstand. Et dristig mål. Men vi har teknologien, vi har ressursene, og vi har kompetansen. Vi har de beste forutsetningene for å få det til. Slik at vaskemaskinen faktisk kan starte seg selv midt på natta og du kan tjene penger på egen overskuddsstrøm. Men aller mest fordi vi kan være med og bygge de nye digitale tjenestene verden trenger i det grønne skiftet.

 

Foto: Greens MPs

2 comments

  1. Det høres ut som en flott og fin fremtid, men om du har sett en eller flere James Bond-filmer, eller T2 og ID4, da vet du også at risikoen ved digitaliseringen har sine svakheter. Hva om Norge kunne ta en rolle innen sikkerhet digitalt?

    1. Sikkerhet må være ren hygienefaktor. Dette har vært en sentral verdi for f.eks Unacast, som tidlig så at her ligger det både sikkerhetsmessige og etiske utfordringer. Og ja, Kjartan & co er nok også oppdatert på nevnte scenarier!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *