Smart city

Norden må gå foran for smarte byer

For å bygge framtidens smarte byer kreves det infrastruktur, et stabilt samfunn med tillit til makthavere, mulighet for åpne data og innovasjonsevne. De nordiske land har alt dette, men mangler volumet for å skalere. I fellesskap kan vi imidlertid utvikle og pilotere løsninger på verdens utfordringer. Norden må gå foran i utviklingen av smarte byer.

En velfungerende infrastruktur er en forutsetning for velfungerende byer. Teknologisk infrastruktur er en forutsetning for smarte byer. I vårt hjørne av verden har vi godt utbygde fibernett, wifi og 4G, med 5G på vei. Vi er som regel skjermet fra monopolsituasjoner med enerådende leverandører der merkantile hensyn overstyrer innovasjonslysten. Infrastruktur er verktøy, ikke overflødighetsprodukt, og tilgang på god infrastruktur er for utvikling like viktig som tilgang på elektrisitet.

Politisk klima og personvern

Stabile politiske klima er forutsetninger for smarte byer og samfunn. Innbyggerne må oppleve smarte byer som hjelpemiddel til enklere liv, ikke som overvåking fra myndigheter eller politiske opponenter. Offentlige aktører må ikke låse seg til kommersielle interesser. Å tilrettelegge for smarte byer krever visjonært lederskap for å se rommene som finnes her. Foreløpig skimter vi bare mulighetene. Ideer og konsepter må vokse over tid. Smarte samfunn krever modning for å se krysningspunkter en i utgangspunktet ikke forventer å finne.

Vi trenger smarte tjenester designet for majoriteten, men fleksible nok til å håndtere individuelle behov. I et 360-graders perspektiv, fra vugge til kiste. Vi tror som regel vi er individualistiske, men som gruppe er vi sannsynligvis svært forutsigbare.

Åpne data

Med god infrastruktur, høyhastighetsnett og fravær av økonomiske og politiske hindre, reduseres tekniske og mentale terskler for smart bruk av teknologi. Det åpner opp for den tredje komponenten som må på plass – åpne data.

Smarte samfunn lever av data. Smarte samfunn produserer og konsumerer data kontinuerlig. Det er en forutsetning at disse dataene er åpent tilgjengelige. Det betyr at de må være gratis, eller inneha en pris som ikke utgjør en barriere. Å gjøre seg avhengig av kommersielle aktører med salg av data som forretningsmodell vil ikke være en god plattform for smarte samfunn. Kommersielle aktører bør ikke eie dataene.

Data må være strukturerte, på en form som gjør de lesbare og sammenliknbare av datamaskiner. Struktur må bygges med en forutsigbarhet og transparent struktur som muliggjør identifikatorer på tvers av datainnhold.

Chicago

Chicago bruker big data og mønstergjenkjenning i sitt «pre crime»-arbeid. (Foto: ChristopherF/Flickr)

Ikke uten kontrovers

Sensorer og nettvarder har begynt å finne veien ut i det fysiske rom, og med 5G vil vi få en raskere utbygging og adapsjon. Vi samler allerede mengder av data, og dette volumet vil vokse eksponentielt. Sensorer plassert på gatelys kan f.eks samle data om lys, luftkvalitet, støy og trafikkbilder. Sammenstilt kan informasjonen brukes til å forutsi rute med best luftkvalitet mellom hjemmet og din destinasjon. Bysyklers bevegelsesmønstre vil kunne si noe om hvor det mangler dekning på kollektivtrafikk. Og kollektivtrafikkens sanntidsanalyse av passasjerdata vil kunne allokere busser etter behov. Autonome busser der behovet for personell er eliminert da bussene navigerer av seg selv, basert på disse sanntidsanalysene. Dataene får en preskriptiv funksjon.

Klimaendringer eskalerer, men går ikke så fort at vi kan se de skje. Likevel berører de oss alle mens vi søker etter nullutslippssamfunnet. Over hele verden er det en trend at mennesker flytter inn til byene og tar i bruk moderne teknologi. Det urbane livet fordrer bruk av apper, som må ha tilgang til infrastruktur og data. Gode data som gjør det urbane livet enklere og lar oss se lenger inn i fremtiden.

Men dette kommer ikke uten kontroversielle tilnærminger. I TV-serien Person of Interest brukes The Machine til å forutsi gjerningspersoner og ofre for alvorlig kriminalitet. Det lyder som science fiction, men er allerede virkelighet. Politiet i Chicago benytter i dag big data i sin «pre-crime»-strategi for å forutsi potensielle gjerningsmenn eller ofre. Alt basert på store datamengder og kapasitet til å finne mønstre. Innovative algoritmer og bruk av store data, men med en noe diffus grense mellom mønstergjenkjenning og personovervåking.

Vi har forutsetningene

Nordiske land har alle forutsetninger for å kunne bygge og vise hvordan datadrevne smarte samfunn kan fungere. Vi har god infrastruktur og kritisk brukermasse med kjøpeevne til å finansiere videre utbygging. Vi har stabile samfunnsforhold og god forutsigbarhet av politiske disponeringer. De nordiske land har relativt robuste offentlige apparat med forutsetninger for å tilrettelegge for åpne data. Vi drar riktignok på teknologisk gjeld, men når denne skal gjøres opp bør en tenke fremtidsrettet. For de innovative hodene og den tekniske kompetansen til å gjøre dette har vi også.

I de nordiske landene kan vi samarbeide og pilotere konseptuelle løsninger, som bygget generisk kan adopteres til andre steder i verden. Flere andre aktører verden over prøver også dette, men har i mange tilfeller andre problemer å løse samtidig, med mindre gunstige forutsetninger på infrastruktur, økonomi eller politisk stabilitet for å lykkes.

Vi har en utfordring med størrelse. Vi er for små til å virkelig skalere og ta ut full effekt her hjemme, men som test- og demonstrasjonsarena for større byer er vi store nok når vi samarbeider. Og ikke minst er vi opptatt av bærekraftige løsninger. For i tillegg til samfunnsdimensjonen med å gjøre våre liv lettere har vi fokus på økonomisk og miljømessig bunnlinje. Alle like viktige for å skape framtidens smarte samfunn.

 

Foto: Martin Ezequiel Sanchez/Unsplash og Christopher/Flickr

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *