Sommerfuglvinger og digitale stimuli

Da noen av oss tok i bruk den første Netscape-nettleseren bak i 1995 var det få som klarte å forutse hvilken revolusjon denne skulle representere. Nå 20 år etter kjøper vi ikke avisen, vi går ikke i banken, CD-platene er pakket bort og selvangivelsen er noen raske klikk på den samme skjermen. Den digitale sommerfuglvinge-effekten har gitt oss tilgang på all kunnskap mennesket har samlet – rett i vår egen bukselomme.

Mobilen er blitt vår mest personlige eiendel, for mange er den nærmest som en forlengelse av seg selv. Mobilen er vårt viktigste medium for konsum av musikk, kalender, kamera, vekkerklokke, meldingstjenester, nyheter, spill, kart, handel, motivator og bank. For å nevne noen. Og ikke bare gjennom den fysiske telefonen, men også med dingser vi har på kroppen, som smartklokker og sensorer i klær og sko.

Big data avslører adferd

Vi gjør mer enn før, vi gjør mer i parallell, og vi kommuniserer mer i kontekst av aktiviteter eller interesser. Kommunikasjonen er både mer spisset og mer bredspektret. Spisset i form av at vi kommuniserer i en gitt kontekst, bredspektret ved at vi opererer i flere kontekster om hverandre. Når jeg kommuniserer i trenings-appen er jeg i en treningskontekst, når jeg kommuniserer på Twitter er jeg gjerne i jobb- eller fagmodus. Kontekst dikterer form, kanal og mottakere.

Vi samler kontinuerlig data om oss selv. Sensorer i dingser og klær flettes sammen med den nær kontinuerlige digitale adferden vi gjør gjennom mobiltelefonene, og genererer den verdifulle valutaen brukerdata. De store medieaktørene vet mer om vårt handlingsmønster enn vi gjør selv, og «ser» både trender og influensabølger før vi selv er oppmerksom på dem. På hvilket tidspunkt to mennesker blir et par for så å bryte opp kan forutsies ved å sammenlikne adferd og ordbruk når de ses i store sammenhenger. Big Data ligger til grunn når TV-selskaper velger programkonsepter. Vi er rene datakilder, og analysen har knapt begynt.

Om vi forsøker å ta inn den enorme mengden av data vi både konsumerer og produserer, blir det overveldende, og kanskje skremmende. Mye av denne datautvekslingen skjer nærmest uten at vi merker det. Endringene skjer steg for steg, og i bytte for data får vi brukervennlige tjenester vi har nytte av.

Personalisering gir engasjement

Kjennskap til våre data gir oss personalisering. Engasjement er motoren i distribusjon i digitale kanaler, og personalisering er essensielt for å treffe presist nok til å skape engasjement. Den «kronologien» jeg får i min Facebook-feed er ikke den samme du får, og heller ikke kronologisk. Den er et produkt av mine preferanser og bevegelsesmønster for å gi meg den presumptivt mest interessante brukeropplevelsen. Det gjør at jeg blir lenger i tjenesten, og dermed en bedre kunde. Når to ulike personer får ulike treff på samme søk på Google er det personalisering basert på tidligere adferd. Når en forlater Netflix, og nå også NRK TV, på en dings og fortsetter på en annen fortsetter du å se filmen på nøyaktig samme sted. Avisene har hengt etter så langt, men iTromsø er nå tidlig aktør ute med å tilby personalisert nyhetsforside.

Men også når vi ikke er aktive brukere samles data. Beacons og proximity-tjenester vet hvor vi er og hvor vi har vært fordi mobiltelefonen «sladrer» om oss. Vi liker det kanskje ikke, men tar likevel i bruk tjenestene som gjør hverdagslivet enklere.  Når vi står foran det Van Gogh-bildet og får servert personalisert informasjon rett til telefonen som forteller om bildet, eller får informasjon om innsjekking, gate og dagens meny i loungen i det vi går inn døren på flyplassen, så liker vi det allikevel. Norske Unacast var blant de første til å skjønne dette, og har på et år blitt en verdensledende aktør på området. I samarbeid med Telenor gjør nå NorSentio og fluxLoop kanskje den første store eksponeringen av disse tjenestene under denne ukens landskamp på Ullevål Stadion.

Lese mer om hvor teknologien tar oss?
Sjekk ut Schibsted future report 

Er teknologien i ferd med å fremmedgjøre mellommenneskelig kontakt, slik vi kjenner den i tradisjonell form? Gjør teknologien den overflødig, eller supplerer den simpelthen de fysiske relasjonene? Vi har aldri kommunisert mer enn nå. Rundt halvparten av alle apper vi globalt laster ned til våre telefoner er laget for å tjene en form for kommunikasjon. Men der kommunikasjonen er satt i en kontekst.

Selv om vi er skeptisk til å utlevere personlig informasjon viser de siste års rasende utvikling at oppsiden med å bruke tjenestene er for de fleste så stor at en ofrer eierskapet til egne brukerdata. Eller simpelthen ikke reflekterer over det. I en verden der ingenting er gratis er det vi som er produktet. Selv går jeg inn i det med åpne øyne, for fascinasjonen over hvor dette kan ta oss er rett og slett uimotståelig.

 

Foto: Thinkstock

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.