Kommuner i sosiale medier: No size fits all

I løpet av få uker kom det to ulike rapporter som hver på sitt vis ga en analyse av bruk av sosiale medier i kommunal sektor. Flere av funnene korrelerer og gir kommunene bekreftelse direkte fra brukere om at de gjør mye bra i sosiale medier. Men – sosiale medier i offentlig sektor er fortsatt en krevende disiplin, og noen behov er overraskende nok fortsatt til stede.

I All Offentlighet slapp sin Sosiale Kommuner, og KS supplerte sitt Veikart for sosiale medier med rapporten Hvordan lykkes kommunesektoren i sosiale medier?. Innfallsvinklene til rapportene er ulike, noe som gjør at totalbildet er ekstra interessant om en leser begge rapportene.

 

Sosiale Kommuner er en analyse basert på statistisk innsamling av kommunenes egne tilbakemeldinger og vurderinger av sitt arbeid i sosiale medier. Hvordan lykkes… har delvis også dette informasjonsgrunnlaget, men lar store deler av analysen basere seg på tilbakemeldinger fra utvalgte kommuners følgere på Facebook, der rekruttering og all dialog med kildene er gjort gjennom Facebook. Om en leser sistnevnte rapport med kritiske briller vil en kanskje hevde at datagrunnlaget er for tynt til å kunne dra absolutte konklusjoner. Like fullt, de overordnede tendenser som kan dras ut av rapporten vil være nyttige føringer når en legger strategi for eget arbeid i sosiale medier, spesielt der en kan se overenstemmelser med funnene gjort i Sosiale kommuner.

Begge rapportene rangerer Facebook som viktigste sosiale kanal, som er helt naturlig gitt penetrasjonen kanalen har i Norge. Få land i verden matcher Norge når det gjelder andel av befolkningen som benytter Facebook.

KS skriver i sin analyse at tre av fire kommuner oppgir at de har kompetanse på hvordan de skal utnytte potensialet i sosiale medier, men like fullt at 87 % av kommunene ønsker mer kunnskap om hvordan andre kommuner anvender sosiale medier. Da er det interessant at et av funnene i Sosiale Kommuner er en forventning om at KS, sammen med DIFI og DSB, vil være blant de viktigste bidragsyterne til informasjon om hvordan en bør bruke sosiale medier. Her ligger det kanskje en forventing om fortsatt innsats på KS’ Veikart for sosiale medier?

Når det gjelder kommunenes forankring av strategi for bruk av sosiale medier skriver KS at kommuner som oppfattes som gode lager retningslinjer og forankrer disse i organisasjonen. I All Offentlighet har tallfestet dette, og finner at blant de som har strategi har hele 84 % gjort en form for forankring av denne. Det er imidlertid fortsatt mye å gå på når det gjelder antall kommuner som har utformet denne strategien – bare litt over 40 % har utformet en slik strategi.

«I krisesituasjoner er Facebook i hovedsak et varslingssted. Det er et sted jeg forventer å få raskt beskjed hvis det skjer noe, kortfattet hva som skjer og hvilke tv kanaler eller radiokanaler man bør slå på». (Sitat «Sissel»)

Kommunene rapporterer til I All Offentlighet at de selv opplever stor nytte ved bruk av sosiale medier for involvering av innbyggere og omdømmebygging. Da er de nok glad for å lese at KS’ fokusgrupper sier de setter pris på de små gladsakene som kommunene jevnlig poster. I klartekst – hverdagens trivialiteter fungerer som omdømmebygger og styrker lokalpatriotismen. Informasjon som dukker opp i personlig nyhetsvarsling oppleves som mer tilgjengelig enn informasjon på kommunens offisielle nettsider. Dette er viktig å ta hensyn til, ikke minst når en legger opp egen kriseberedskap. I en krisesituasjon oppleves ikke Facebook alene som tilstrekkelig krisekanal, men det ligger en forventning om at kommunen bruker kanalen som et varslingssted og veiviser til offisiell, utfyllende informasjon andre steder. Da vil kommunenes egne nettsider være viktigere for den viktige informasjonen.

Sosiale Kommuner har i sitt materiale en viktig presisering: Sosiale medier fungerer best for å nå målgrupper som allerede er engasjert. Tittelen på KS’ rapport, Hvordan lykkes kommunesektoren i sosiale medier, antyder en oppskrift på hvordan en får til dette. Det er imidlertid sånn også på dette området at No size fits all, og at alle kommuner (og øvrige aktører) er ulike, med ulike behov og ulike formål med sin aktivitet i sosiale medier. Da er det imidlertid interessant å trekke noen linjer tilbake i tid:

KS’ Veikart for sosiale medier springer delvis ut av en masteroppgave undertegnede var med og skrev om kommuner og sosiale medier. Oppgaven het tilfeldigvis Sosiale Kommuner, men deler intet annet enn navnet med I All Offentlighet-rapporten. Interessant er imidlertid konklusjonen som dras i begge disse to: Kommunene etterlyser en arena for samhandling og kunnskapsoverføring. Jeg velger å tro at vi har kommet videre på de to-tre årene som er gått siden masteroppgaven ble skrevet, men at sosiale medier i offentlig sektor fortsatt er en krevende disiplin. Her har vi fortsatt mye å lære.

Les og lær:
 I All Offentlighet: Sosiale Kommuner
KS: Hvordan lykkes kommunesektoren i sosiale medier
(Ida Heggedal & Frank Langva: Sosiale Kommuner)

For de som har lest så langt, og måtte lure:
Undertegnede har ikke vært involvert i noen av disse rapportene. Jeg jobbet tidligere i KS, der jeg skrev og holdt foredrag rundt Veikart for sosiale medier. Medforfatterne her var Jon Wessel-Aas og nettopp I All Offentlighets Alf Tore Meling. Jeg har mao jobbet tett på både tematikk og mennesker som står bak begge disse to rapportene som omtales over, men ikke vært involvert i arbeidet nedlagt i disse.

3 comments

  1. Hei, Frank – og takk for interessant blogginnlegg. 



    Som blogger står du naturligvis helt fritt til å sammenlingne, tolke og konkludere. Det synes jeg dessuten er moro – og slik det etter mitt syn skal være. 



    For meg, som er prosjekteleder og fagansvarlig for utredningen Sosiale kommuner 2013, blir det noe annerledes og på den bakgrunn synes jeg det er viktig å få understreke at det er grunnleggende forskjeller mellom KS sin FoU: Hvordan lykkes kommunesektoren i sosiale medier og vår utredning: Sosiale kommuner 2013 – og at de dermed ikke kan sammenlignes direkte uten at det kan oppleves som «synsing».

    

Det helt sentrale i dette er at KS, representert ved Trude Andresen (som er Områdedirektør KS Forskning, innovasjon og digitalisering – og ansvarlig for rapporten: Hvordan lykkes kommunesektoren i sosiale medier) sier klinkende klart fra at KS regner sin FoU som et spennende utredningsprosjekt, men at de ikke definerer utredningen som forskning (ref hennes uttallelse 30. januar 2014) .

    For vår del er det helt annerledes ved at vi understreker at utredningen Sosiale kommuner 2013 er basert på prinsippene – og gjennomført i overensstemmelse med anerkjente vitenskapelige og etiske prinsipper, slik det fremstilles i Kunnskapsdepartementets standardavtale for forsknings- og utredningsoppdrag – punkt 3.1 Vitenskapelig redelighet.

    På en slik bakgrunn er det umulig for meg å skulle forholde meg til måten du sammenligner funn fra de to utredningene.

    Merk også at det i KS sin FoU konkluderes med hvem de ser som «de beste kommunene i landet» mens det i Sosiale kommuner 2013 understrekes at målet med hovedrapporten er å formidle funnene nøytralt – på gruppenivå – uten å tolke og konkludere.

    Med ønske om en fortsatt fin dag!

    Vennlig hilsen
    Alf Tore

    1. Takk for innspill, Alf Tore!

      Det er to ulike rapporter med ulik tilnærming til metodikk som er omtalt. Om funnene ikke er direkte sammenliknbare synes jeg det er interessant å dra lærdom av temaer der funn stemmer overens. Jeg tror nemlig begge rapportene er nyttige erfaringsgrunnlag å ta med seg for de som ønsker å jobbe bedre på sosiale medier i offentlig sektor – og forsåvidt også privat sektor.

      Jeg tar gjerne flere innspill på temaet – uansett ståsted!

      Mvh,
      Frank

  2. Jeg er veldig glad at det er såpass fokus på å digitalisere kommunene. Vi har vært for lenge i bakevja, men ser at farten økes nå. Begge disse rapportene er god lesing, og den vil gi mange av oss godt påfyll.

Legg igjen en kommentar til Frank Langva Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.