Paul Stanley og Steve Jobs

Stanley, Jobs og Pikachu – når opplevelsen trumfer!

Steve Jobs med sitt Apple og Paul Stanley med sitt KISS ga hver på sin måte noe som var viktigere enn selve produktene de leverte. Hver på sin måte var de kompromissløse i sin jakt etter å levere opplevelser. Hver på sin måte ville de endre våre forestillinger om egne ønsker og behov. Og hva har Pokemon Go i dette selskapet å gjøre?

For å være sikker på å hisse på meg purister i ulike leire går jeg rett på sak: Steve Jobs og Paul Stanley etterlater begge en arv som har formet både popkultur og vår bruk av teknologi!  Mange vil hevde det er søkt å sammenlikne så ulike personer med så ulike produkter, men etter å ha pløyd noen biografier under sommerparasollen er det uunngåelig å ikke se noen paralleller som kan dras videre.

Visjoner
Steve Jobs er hos mange med oss enten i lommen, i fanget eller på pulten. Jobs kom opp med banebrytende innovasjoner, som vi egentlig ikke hadde kjent teknologi for å løse. Han nærmest forlangte å dekke det teknologiske gapet som var nødvendig for å oppnå den intuitive og naturlige opplevelsen ved å bruke hans produkter. Og med det skapte behov vi ikke visste vi hadde.

Paul Stanley og Kiss utfordret på ingen måte musikken slik Jobs utfordret teknologien. Men han utfordret og perfeksjonerte opplevelsen av rock’n roll. Med en konseptuell totalpakke med pyro, sceneshow og attityd – videreført i kommersiell merchandisebruk og tilhørende mytedannelse vi aldri før hadde sett i populærkultur.

Paul Stanley bygde bildet av KISS som et kollektiv, i den forstand at det skulle oppleves som fire likeverdige personer. Steve Jobs bygde Apple uten å legge skjul på sitt enevelde. Men ingen av de kunne gjort det de gjorde i vakuum.

  • Ingen av de var best i sine opprinnelige disipliner
  • De var begge avhengig av andre for å oppnå det de ville.
  • De hadde begge en klar visjon av hva de ville skape.
  • De hadde begge en indre driv for å oppnå det, uten noe plan B.
  • De satset begge alt de hadde for å nå målet

For Paul Stanley handlet det om å gjøre alt større, kraftigere og mer voldsomt. For Steve Jobs handlet det om å finne det enkle og rene, fjerne alt som ikke var nødvendig og forstyrret det naturlige handlingsmønsteret. Og jada, for de som fortsatt irriterer seg over at sammenlikningen av de to ikke er helt rettferdig kan vi vel fastslå at den ene av disse to fant sitt konsept og ble der, mens den andre fortsatte å være konstant på jakt etter det magiske møtepunkt mellom kunst og teknologi. Jeg tror de fleste skjønner hvem som er hvem av de to.

De fleste produkter, tjenester og konsepter som lykkes har det til felles at tilstrekkelig antall kunder finner det formålstjenlig å kjøpe det. Svært, svært få har det magiske ekstra som skaper en bulk i universet, som Jobs uttrykte det. Det er helt naturlig. Produkter eller opplevelser som etterlater et så sterkt inntrykk ser vi uhyre sjeldent. Det er nettopp de egenskapene som gjør de til den magiske typen.

Pokemon og smarte strømnett
Internett har vært en gamechanger – både for de som virker innenfor teknologi og musikk. Verden har blitt mindre og det er lettere å samarbeide med andre, utveksle ideer og lære av hverandre. Studenter og gründere finner fram til hverandre, og etablerte selskaper finner sammen i klynger for å drive innovasjonen fremover. Internet of Things knytter alt sammen, vi lærer fortere og fortere, infrastruktur blir smart, utdannelsessystem endres og hele vår hverdagslige interaksjon endres. Det skjer nærmest umerkelig fordi endringen er konstant, vi tilpasser oss hele tiden vår sameksistens med teknologien.

Pokemon Go har på en uke blitt verdens største mobilspill. Med over 65 millioner nedlastinger bare i USA har det tekniske begrepet augmented reality (AR) plutselig blitt relevant for veldig mange. Ikke begrepet selv, men det det rommer. Med spillets utvidede virkelighet, der den fysiske verden suppleres med virtuelle data, har AR over natten flyttet fra nerdene til allmennheten. Dette er fortsatt veldig ferskt som massefenomen, men kan det viktigste med Pokemon Go være at spillet baner vei for en rekke tjenester vi vil se komme? At spillet, i likhet med det Jobs og Stanley gjorde, etablerer en ny opplevelse vi ikke har vært vant til å forholde oss til?

Hvor finner vi det neste store som snur opp ned på våre forestillinger og gir oss noe vi ikke visste vi virkelig trengte? Svaret ligger sannsynligvis rett foran oss, men vi er så vant til å handle i faste mønstre at det er vanskelig å se hva det er. Hvor kvantespranget kommer kan være vanskelig å se før vi får det litt på avstand. Men jeg er sikker på at vi etter hvert kan peke på et punkt i vår tidslinje, ikke langt fra nå, og si der, der – der skapte vi noe helt nytt som har påvirket våre liv og måten vi lever på. Jeg gleder meg!

 

Foto: Julio Gómez Braojos / Dan Farber

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *