Hvilke egenskaper skal ledere ha, og hvem skal vi lytte til? (Foto: US Embassy)

Ungdommens råskap, fremtidens muligheter

Altfor ofte tenker vi risiko før vi tenker muligheter. I stedet for sikre oss mot alt som kan gå galt bør vi orientere oss mot potensialer som kan realiseres. Gjøre et skifte fra risikoorientering til mulighetsorientering.

Etter å ha gjesteforelest for studenter i internasjonal kommunikasjon ved Høgskolen i Østfold slo det meg nemlig umiddelbart. Dette var en vitamininnsprøytning – for meg. I stedet for å bli møtt med risikoorienteringen jeg vanligvis møter når jeg prater foran et publikum, så disse studentene bare muligheter. Naive og perspektivløse vil noen innvende. Mulighetsorienterte kaller jeg dem, i sterk kontrast til risikoorienteringen jeg ellers er vant til.

Rett skal være rett. Jeg har brukt mye av min tid til å prate for virksomheter som skal ha en viss risikoorientering i ryggmargen på alt de gjør. Det gjelder både kommuner og andre offentlige virksomheter, med et samfunnsansvar og kort vei til etiske dilemmaer. Men noen ganger har denne ryggmargsrefleksen i for sterk grad tatt over, og en ser oftere utfordringer som hindre, ikke muligheter for å utnytte, lære og vokse etter hvert som de forseres.

Mulighetsorientert med feiltoleranse

I løpet av timene jeg hadde med disse studentene oppdaget jeg at også jeg ubevisst hadde tilegnet meg en viss risikoorientering i hvordan jeg forholdt meg til kommunikasjon. Kanskje er det miljøet jeg har operert i som har ledet meg inn i dette sporet, eller kanskje det kommer som en uunngåelig del av det å jobbe med kommunikasjon i offentlige og politiske virksomheter.  Å være i dialog med mennesker som ennå ikke har fått denne defensive refleksen er positivt. De forholder seg til nye medier og sosial kommunikasjon på en helt annen måte enn oss digitale immigranter.

I’ve failed over and over and over again in my life and that is why I succeed.
Michael Jordan

Min arbeidsgiver, Innovasjon Norge, har mange venner, men vi må finne oss i å være utskjelt både av innovatører, og de som kanskje ikke er fullt så innovative. Noen ganger med rette, andre ganger føler vi det dypt urettferdig, der kritikerne ikke forstår at vi er en virksomhet med mange samfunnsoppdrag. Vi er imidlertid så heldig å ha en sjef på toppen som forfekter åpenhet og oppfordrer ansatte til å gå utenom oppmerkede stier for å gjøre en forskjell. Og med toleranse for å gjøre feil. Ingen klarer å gå nye veier uten å gjøre feil, også vi må teste og prøve ut for å finne den riktige veien til målet.

Å lede er ikke bare å lede

Er denne feiltoleransen leder-ekvivalenten til ungdommens mulighetsorientering? Det er ihvertfall en tillits- og mulighetsbasert filosofi å lede etter. I Norge bruker vi ordet «lede», uten nødvendigvis å differensiere mellom å vise vei og administrere. Tyr vi til det engelske språket ser vi imidlertid tydelig forskjellene når vi snakker om «leaders» og «managers». De fleste ledere har begge deler i seg, men skal vi utnytte mulighetene og få med oss alle på laget må vi ha tydelige «leaders» – ledere som inspirerer, viser vei og går foran. De skal ikke glemme risikoorienteringen helt, men ha mulighetsorienteringen som ledefane, og få kreativitet og autonomi som respons.

Jeg ønsker at vi ikke bare låner øre til de med erfaring, men også slipper til de ferske. De som ennå ikke har fått intern posisjonering som en del av sin mentale orientering, men ufiltrert lar seg inspirere og se muligheter. Jeg ønsker meg studenter som mentorer. Jeg ønsker meg ungdommens råskap til å se muligheter sterkere fram i det vi gjør. Og ja, jeg vet at jeg kommer til å ha mange innvendinger mot det de bringer til torgs, jeg vet de ikke bare kommer med gull, men allikevel, når vi får fokus på muligheter foran risikoer finner vi nye og smarte måter å gjøre ting på. Det er vi alle tjent med, uansett orientering.

 

Foto: US Embassy

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *