Denne påsken spiller Kvelertak en konsert hjemme i Norge som blir streamet direkte på nett. One day world tour – live from your living room. Vi har lenge har hatt teknologien til det, men kanskje ikke hatt fantasien, ønsket eller blitt tilstrekkelig tvunget til å innovere konsertopplevelsen. Ser vi nå risset av en ny forretningsmodell for musikkbransjen?
Kunstig intelligens vil få stor innvirkning på alle deler av samfunnet vi lever i i dag. Teknologiselskapene som har kommet lengst jobber fortere, mer dynamisk og tar kvantesprang i å finne anvendelsesområder. De store gigantene bruker finansielle muskler til å ta en ledende posisjon. Med på lasset kommer muligheter, men også en rekke etiske problemstillinger. Behovet for en offentlig strategi på kunstig intelligens er viktigere enn noensinne.
Selskaper som ikke tør å satse stort løper en større risiko enn de som faktisk tar spranget. Norske bedriftsledere med erfaring fra utenlandsk forretningskultur er tydelig i sin vurdering: Både norske selskaper og investorer må tørre mer!
How can tech-companies, seemingly different in size, experience and clout, be exchanging hands on how to strategically leverage emerging AI and IOT technologies all around the world? In London, ranked as second most connected place for tech in the world, Norway’s tech accelerator have scale ups connecting with corporates. And the latter do have a clear strategy on collaborating with scale ups.
Mens mange virksomheter opplever GDPR som et pliktløp som hovedsakelig forstyrrer den daglige driften, ser de som er lengst fremme i skoa forretningsmuligheten. For der økt tillit styrker posisjonering og gir flere kroner i kassa, er slapp holdning til personvern dårlig nytt for bunnlinja.
Endrede medievaner og nye mønstre i hvordan vi konsumerer både underholdning og fag, har gjort podcasten aktuell som aldri før. Smarttelefonen gjør at tidslommene der vi ellers kjedet oss kan benyttes til å lytte, og dermed ha nyttig tidsfordriv tilgjengelig. Og med det åpner en ny mulighet seg for den som vil styrke sin merkevare: Å snakke rett inn i kundens hode.
At pressen jager i flokk er vi alle innforstått med. Når hele pressekorpset løper mot samme mål gir det en voldsom effekt, der massiv dekning nærmest umerkelig gir carte blanche til kreativ retorikk. Men hvor går grensen mellom å spille på stereotypier og forutinntatte meninger, og fortsatt ivareta sitt samfunnsansvar?
I 2030 vil vi ha mer enn 25 milliarder maskiner som vil kunne handle helt autonomt på nett. Digitalisering av kommunikasjonen krever ny tilnærming til hva som er et budskap, hvordan dette presenteres, og hvordan bedrifter forholder seg til egen virksomhet. Er du komfortabel med å la interne forretningsdata være med å fortelle historien om selskapet. Å gi verden utenfor direkte innsyn i din virksomhet? Eller la en datamaskin stå for kundedialogen?
Før snakket vi med kundene i én kanal: den fysiske butikken. Nå snakker vi med kunder i alle kanaler, og for mange finnes ikke lenger den fysiske butikken. Det gir oss utfordringer med å nå fram, og ikke minst å bygge lojaliteten en tidligere oppnådde gjennom direkte relasjoner. Det åpner samtidig for nye muligheter for de som behersker teknologi og skjønner omnikanal kundekommunikasjon. Men før en kommer til teknologien må noen grunnleggende elementer være på plass.
Det er bare et år siden folk himlet med øynene og mumlet «Facebook-fantast» når en antydet scenarioet der Facebook og andre nettplattformer ville konkurrere med lineær-TV på sport. Nå er både de og Netflix med og byr på en av juvelene, nemlig Premier League. Det sier noe om hvilken pengemaskin vi brukere utgjør ved å bruke disse plattformene. Men forstår vi selv at vi er produktet, og ønsker vi egentlig å gi de store aktørene så mye makt?